Dikt og ordtak

      

DIN HUND

En fuktig nese. Et par fuktige runde øyne, et varmt blikk.

En pote som løftes

og et hode som legges på snei. Ører som forsøker å oppfatte

og forstå...... DIN HUND

Han ba ikke om å få komme til deg,

han kom fordi du ville ha han.

Han kom til deg for å gi deg vennskap når andre svikter,

 sympati når andre er imot deg.

Han kom for å gi deg kjærlighet når du føler deg alene,

 selskap når du er ensom.

Han gir deg godt humør når du er lei deg,

han tar i mot deg med gledeshyl når du kommer hjem.

Han er noen som behøver deg,

noen å leke med og ha det koselig sammen med.

Han er avhengig av din omtanke-og din kjærlighet.

Han protesterer ikke når du misforstår han.

Han er utlevert til deg på godt og vondt.

 Han gir deg fine avkoplende turer, han gir deg

selskap, kjærlighet og glede.

Han verner om deg når fremmede kommer,

han forlater deg ikke så lenge han lever.

Han gir deg trygghet.

HVA GIR DU HAN ?




På denne siden av himmelen finnes et sted kalt Regnbuebroen.
Hver gang et dyr som har hatt betydning i et menneskeliv dør, kommer det til Regnbuebroen.

Der finnes enger og åser for alle våre spesielle venner, slik at de kan løpe og leke sammen.
Her er det rikelig med mat, vann og solskinn,
og våre venner har det varmt og deilig.

Alle dyr som har vært syke og gamle blir friske og unge.
Når et elsket dyr dør kommer det til dette stedet.
Syke og skadede dyr blir hele og friske igjen;
de som har vært såret eller lemlestet blir hele og sterke igjen, akkurat slik som vi husker dem i våre drømmer fra "gamledager".

Dyrene er lykkelige og fornøyde, bortsett fra en ting; de savner noen som var veldig spesielle for dem, som de ikke fikk ta med seg.
Alle leker og løper sammen, men en dag er det en som plutselig stopper opp og ser mot et sted langt borte.
De klare øyenene lyser, den ivrige kroppen sitrer.
Brått løper dyret vekk fra gruppen, flyr over gresset, fortere og fortere.

Dyret har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn til slutt møtes, omfavner dere hverandre i gjensidig gjensynsglede, dere skal aldri mer skilles.
Ansiktet ditt blir gjenstand for et regn av lykkelige kyss, og nok engang får dine hender stryke og kjele med en sårt savnet venn.
Lang har adskillelsen vært for deg, men,
alltid har minnene levd i ditt hjerte.

Så krysser dere Regnbuebroen sammen - inn i evigheten.

Forfatter : Paul C. Dahm.



       Når du mister en venn

             

                       Jeg stryker over din gylne pels                          
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -
aldri mer løpe, hopp, gå-
Alt er slutt....., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer " oss to ".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de,- jeg går mot en dør
Der ute går livet videre som før-.
Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville-.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn-.
*Hvem var det som sa " Bare en hund".......

---