Om Chica

Chica bor på Tverlandet, ca 2 mil utenfor Bodø. Familien består av "mor" Wivi, "far" Magne og "mor" Sandra . Hun ble født hos Åge Lekanger, og ved en ren "tilfeldighet" ble hun vårt kjære familiemedlem. Ordet tilfeldighet er satt med tegn, fordi jeg  ikke tror på tilfeldigheter.
Jeg tror det var en mening i at vi valgte akkurat henne :-)
Hun er skikkelig gladjente, snill og utrolig grei og lett å ha med å gjøre. Hun elsker å dra på turer og å lære nye ting. Hun er veldig lydig, di eneste gangene hun har bånd på seg er når vi går i trafikken, ellers går hun alltid løs.
Hun er utrolig glad i vann, og elsker å svømme. Møter vi en liten dam bare MÅ hun uti å dyppe føttene sine. Litt båtturer ble det i sommer også, men det var ikke så stas med bråkete båtmotorer. Mye bedre å komme på land å få bade på stranda. Og da må hun jo få lov til å svømme etter pinner, som hun elsker. Men det er en aktivitet som kun skjer i kontrollerte former pr. i dag, pga stressnivået dette innebærer.

Om høsten elsker hun å dra på blåbærturer. Hun spiser blåbær selv fra lyngen, ja hun plukker og plukker, og etterpå er det så morsomt å se at hun har fått "Chow-Chow-tunge". Jeg må bare passe på å ikke sette fra meg min egen bolle med bær, for da spiser hun opp det jeg og har plukket også :-) Hun er virkelig grei å gå i skogen med, fordi hun ikke løper bort til andre folk eller hunder.  Vårt største problem er faktisk andre hunder som kommer styrtende bort til henne, noe hun overhodet ikke liker, ja da ypper de til bråk.... At fremmede overivrige hunder næremest "styrter" henne ned, gjør henne temmelig "brysk". (forståelig nok). Men så lenge andre hunder går i bånd, kan hun godt selv gå løs i skogen, for hun oppsøker ikke selv bråk. Men hun ser det som sin fulle rett  å si til andre hunder " hold deg unna", respekterer de ikke det hun sier, men går på, blir det bråk.

Men hun elsker barn, og vil ofte bort til barn for å hilse på di. Det får hun lov til såfremt barna vil det. Her er hun avbildet med mitt kjære tantebarn som hun rett og slett forguder. Vi kan møte en flokk med ti barn, hun styrter rett inn i flokken og vet nøyaktig hvor tantebarnet mitt er, uten at jeg i det hele tatt vet at ho er der. Når det hjertelige hilseritualet med henne er over, begynner hun å hilse på alle de andre fremmede barna.Det er faktisk helt rørende å se på.

Hun godtok katten vi hadde, men "fremmede" katter vil hun ha langt vekk. Hun gjør di aldri noe, vil bare ha di bort. Piggsvinet i hagen er en merkelig spennende skapning, for han vil ikke flytte seg, og å stikke nesen borti han, ja det gjorde ho selvfølgelig bare en gang. Gjett om ho ble overrasket. Så nå tør ho bare å bjeffe på han og er selvfølgelig litt frustrert fordi hun ikke får jaget han fra hagen "sin".

Jeg er ikke tilhenger av å bruke bur inne huset, jeg mener dyr skal gå fritt. Så hun har sin egen kurv, men ligger også ellers overalt i huset hvor hun vil. Men hun har bur i bilen p.g.a sikkerheta i tilfelle ulykker.

Jeg er overhodet ikke noe konkurranse-menneske, så jeg liker ikke sånne ting. Vi har lyst å prøve litt Agility, bare til "hjemmebruk", slik at hun får noen aktiviteter som er nye. Hun liker jo å lære noe nytt. Og så er hun utrolig lettlært

Hun er ei flott "stalljente", har vært

med i staller fra hun var 8-uker, for å bli vant med lukta av hestene. Elsker å rulle seg i sponet i boksene, og elsker hestemøkk, det siste er IKKE mor noe glad for.

Hun er i det hele tatt ei herlig, flott, snill og nydelig lita jente, som gir oss masse flotte turer og morsomme opplevelser i hverdagen.